Pachana karma: fysiologi med fordøyelsen som per ayurveda

Ved Vd.A.Rangaprasad Bhat
Den Pachaka type Pitta, som ligger i magen og tarmene er ansvarlig for fordøyelsen. Det er ansvarlig for fordøyelse og absorpsjon av matrester i kroppen.
i) "अन्नस्य पक्ता पित्तं तु पाचकाख्यं पुरेरितम् | दोषधातुमलादीनामूष्मेत्यात्रेयशासनम्" || A.Hr.ShA. På 3/4 9 ||

सर्वाङ्गसुन्दरी व्याख्या (कृत): - तुरवधारणे | अनेकविधस्याहारस्याभ्यवहृतस्य पित्तमेव पक्ता | किम्भूतं पित्तम्? पाचकाख्यं पुरेरितं, -पूर्वं दोषभेदीयेध्याय उक्तम् | यथा (हृ.सू. अ 0,12 / 10) - "पक्वामाशयमध्यगम्" इत्यारभ्य यावत् "पाचकं नाम तत्स्मृतम् |" इति | तदीद्दृश पित्तमाहारं पाचयतीति धन्वन्तरिमतम् | दोषधात्विति | ओत्रेयस्य-अत्रिपुत्रस्य, शासनं-आज्ञा, इति-एवं, दोषादीनामूष्माग्निरिति | दोषाः-वातादयः, धातवो-रसादयः, मलाः-मूत्रपुरीषस्वेदाः, आदिशब्देन दूषिकादयः | तेषां दोषादीनां सम्बन्धी ऊष्मा-अग्निः, यः स एवान्नस्य पक्ता, न तु पित्तं पाचकाख्यमिति |

(Kontroversen: Selv om allment akseptert faktum er at pAcaka pitta forårsaker fordøyelsen av mat, Atri Putra (tilhenger av Atreya skolen av tanke) validerer at ushmA av dosha, dhatu, og Mala er å anse som pAchakam og ikke den pachakAgni alene. Sannsynligvis er dette utsagn kan aksepteres, hvis man mener at fordøyelsesprosessen starter fra munnhulen og ender i endetarmen)

ii) AdhiSThAna av mat: -
तदधिष्ठानमन्नस्य ग्रहणाद्ग्रहणी मता | सैव धन्वन्तरिमते कला पित्तधराह्वया || A.Hr.ShA. 3/50 || आयूरारोग्यवीर्यौजोभूतधात्वग्निपुष्टये | स्थिता पक्वाशय द्वारि {det forblir som en dør (dvAri) for pakvAshaya} भुक्त मार्ग आर्गल (bolt eller sjekk punkt!?) एव सा || A.Hr.ShA. 3/51 |

Setet for prosessen med fordøyelsen er ment å være grahaNI (strukturelt den, pyloric slutten av magen til tredje del av tolvfingertarmen), siden det er på stedet for grahaNi maten holder seg over lengre tid og som fungerer aa sjekkpunkt før sending ut prosessert mat (kymus) til den pakvashaya. Å være et sete for Pittadhara kala, spiller grahani en rolle i prividing de nødvendige næringsstoffer for å opprettholde Ayush (liv), Arogya (helse), virya (utholdenhet), Oja (immunitet) og ytterligere bidrar i riktig funksjon av bhUtAgni dhAtvagni (biokjemiske mekanismer som er involvert i metabolismen av vev).

iii) भुक्तं (Det forbrukte mat)
आमाशये (i pylorus slutten av mage)
रुध्वा (stasis)
सा (refererer til grahaNI)
विपाच्य (digests dem gjennom forskjellige biokjemiske prosesser)
नयति (forover det eller bringer)
अध: | (Nedover - struktur som ligger under den)
बलवति (hvis biokjemisk funksjon av Grani er sterk)
अबला (i tilfelle hvis grahani`s biokjemisk funksjon er svak)
तु (da)
अन्नं (spaltet kymus)
आमं (ufordøyd kymus)
एव (henholdsvis)
विमुञ्चति (skyver frem til neste struktur) || 52 ||

Den inntatt mat som kommer ned i magen i rå tilstand (Amam annam), over dens pyloric ende (som er en del av grahaNi) blir fastlåste i første trinn av prosessen med fordøyelsen gjennom forskjellige iboende biokjemiske prosesser (ChakrapANi- vividjai: prakArai: pAcayitvA | |) og skyver det til neste struktur. Fra hvor i den når grahaNi propria og blir fordøyd videre å produsere kymus. Når agni i pittadhara kala av grahani arbeider aktivt inntatt mat blir årsaken til en skikkelig fordøyd kymus, og når den agni reagerer i en svakere modus med den halvt prosessert mat fra AmAshaya, resulterer det som ufordøyd kymus som teknisk sett er omtalt som Ama.

iv) Basert på den årsak og virkning teorem, Agni og grahaNI er gjensidig interrelaterte. Og dermed styrken på kompakt arbeids grahaNI er avhengig av styrken på Agni stede i. Den fungerer agni (bio kjemisk mekanisme) i grahaNI blir årsak for manifestasjon av sykdommer.

V) Det skal derfor forstås at det `den Paka annam (ordentlig behandlet kymus) som er ansvarlig for næring av kroppen og dens vev, og ikke den apakva annam (ubehandlet kymus). Agni (biokjemiske faktorer), være den eneste faktor for fullstendig kutting er ansvarlig for å opprettholde den næring legeme, vevselementer, immunitet, fysisk styrke, hud etc. og når det agni forårsaker avbrudd i behandlingen av kymus (अपक्वाद्), blir den ansvarlig for अरस आदयः (आहाराद्रसरुधिरादयो न सम्भवन्ति), altså., den Ahara rasa og dets avhengige rasa, rakta, mamsa etc dhatu dannelse og deres næring blir feilet eller defekt.

vi) "न ह्यपक्वाद्रसादयः" इत्युक्तम् | अतः पाकस्यैवेतिकर्तव्यतां निरुपयन्नाह - अन्नं कालेभ्यवहृतं कोष्ठं प्राणानिलाहृतम् | द्रवैर्विभिन्नसङ्घातं नीतं स्नेहेन मार्द्वम् || 55 || सन्धुक्षितः समानेन पचत्यामाशयस्थितम् | औदर्योग्निर्यथा बाह्यः स्थालीस्थं तोयतण्डुलम् || A.Hr.ShA. 3/56 | Setningen bokstavelig talt betyr "mat det som hadde vært på tid sendes nedover fra munnhulen til magen gjennom spiserøret etter initiativ fra prAna vayu (kranienerve og autonome funksjoner som er involvert), ved hjelp av sneha amsha (oljeaktig parti ) som er tilstede i den i form av ostemasse, ghee etc, blir den agni i grahani antent ved hjelp av SAMANA vayu (vagal kontroll) og således forenkler prosessen med fordøyelsen som opptrer uavbrutt og fullstendig. det billede av luft hjelper brannen i å gjøre risen kornet blir kokt holdes over et kar blir presentert som et eksempel i ovenfor vers.

Selv om det bokstavelig talt betyr som ovenfor, dens tolkning løpet vitenskapelige plan tas som, følgende. Thecranial nerve og dens tilhørende autonom funksjon i tyggeprosess som er involvert er forskjellig fra den kranialnerve den som styrer de nedre deler av fordøyelsessystemet. Det kan bemerkes at den buccinator (kontrollert av CNVII), spytt (kontrollert av CNVII-chorda tympani og CNIX-mindre petrosal), den indre musklene av tungen (kontrollert av CNXI) hyoglossus (contolled av CN XII) ) og genioglossus sammen med styloglossus (begge styrt av CN XII) er en del av den orale fase av deglutition (de to andre faser er Faryngeal spiserøret faser) som involverer de ovennevnte strukturer med noen andre strukturer som ikke er nevnt her sammen med i fukting, masticating, trau formasjons bevegelse av mat bolus bakenfor etc 4 sub etapper. Der som i esophageal stadium av deglutition det er C.N X, nervus vagus, begynner å ta kontroll av bevegelse av mat ytterligere nedover.

Dette gjør forstår omtale av to konger vayu blir nevnt i å spille en synkron rolle sammen med grahaNi basert Agni i å drive virksomheten på fordøyelsen av mat i en jevn måte som har blitt nevnt i sammenheng med A.Hr.ShA. 3/56. Etter å ha forklart verset fra den vinkelen of Applied Anatomy, la oss røpe inn, hvordan Acharya ChakrapANi, klargjør uttalelse av hoved vers av teksten.

Chakrapani sier- अन्नप्रवेशकृदित्यनेनान्नप्रवेशकरणमात्रमुक्तम्, न तु कोष्ठप्रापणमिति | Den prAna vayu er tilstede i hodet - प्राणोत्र मूर्धगः, er ansvarlig over her bare for å sende mat ned i spiserøret fra munnhulen ved hjelp av svelgerefleks. Det trenger ikke forveksles med at prana vayu har sin aksjonspotensiale, sprer seg over hele fordøyelsessystemet i å kontrollere den peristaltiske bevegelsen.

Denne ovennevnte fakta må fjernes når vi leser uttalelsen nevne involvering av "prana Anila hrtam, annam abhyavaha hrtam koShTam" sett i dette verset - så, klargjør ChakrapANi.

Og fra regionen av Agni, riktignok er det bare Samana vayu som tar kontroll over bevegelsen av kymus som har vært nevnt som "समानोग्निसमीपस्थः कोष्ठे चरति सर्वतः |" annet sted i sammenheng med A.H.sU.12 / 8).

vii) तस्य अन्नस्य इदानीम् अग्नि-समीपस्थस्य या अवस्था: ता: कथयन् पुन: तं एव पाकं निर्दिशति- A.Hr.ShA. 3/57 || Hva skjer når maten kommer i kontakt med Agni og hvordan de 3 stadiene av Paka heter avasthApAka finner sted skal heretter omtalt.

आदौ षड्रसम् अपि अन्नं मधुरीभूतं ईरयेत् | फेनीभूतं कफं, .... || 57 || Til å begynne med forklaring, men maten er inkluderende av alle de seks smak, maten oppnår Madhura Paka og produserer kapha i skummende utseende. Derav den første fasen av annapAka blir betegnet som madhurAvasthapAka av annam.

ChakrapANI, i dette verset तत्पच्यमानं मधुरीभुतं-अमधुरं मधुरं सम्पन्नं सत्, कफमीरयेत् | nevner at smaken av chyme på dette stadiet vil være enten amadhuram (mindre søt) eller madhuram.

"......... यातं विदाहाद् अम्लतां ततः | पित्तम्आमाशयात् कुर्यात् च्यवमानं, ... .." | Den pittam bevegelige eller sirkulerende (cyavamAnam) i den AmAshaya, ved den på grunn av sin amlatA (syre eller surt) forårsaker vidAha (brenning) av matrester. Dette andre trinn er amlAvasthapAka av annam.

"...... च्युतं पुनः अग्निना शोषितं पक्वं पिण्डितं कटु मारुतम् || A.Hr.ShA 3/58 || bevege seg ut fra grahani til pakvAshaya (ChakrapAni - च्युतंपुनः - तत आमशयात्पक्वाशयं प्राप्तं ||). Kymus som var blitt tørket opp, legge fordøyelsesprosessen, ved forstyrrelser av pitta, oppnår form av en bolus (ChakrapANi - जाठराग्निना पक्वं शोषितमन्नं, तथा पिण्डितं-तदानीम् पिण्डं सञ्जातं संहतं सम्पन्नं, तथा कटुकं जातं ||). kymus attins katu smak og derav denne tredje trinn blir betegnet som Katu pAkAvastha av annam. den dosha det som blir produsert ved slutten av denne avastha paka er vata.

Chakrapani guider at "एतच्च सर्वं स्वभवसिद्धं स्वसंवेद्यप्रायंकार्यानुमेयं च" | Selv om den ovennevnte begrepet pAkavastha blir nevnt med den resulterende smaken av sluttproduktet, er det i virkeligheten å bli tatt som en antatt setning, basert på de grunnleggende prinsipper.

किट्टं सारश्च तत्पक्वमन्नं सम्भवति द्विधा | किट्टमपि यदेतन्नस्य पक्वस्य, तदप्यच्छानच्छभेदेन द्विधेत्याह -------- | तत्राच्छं किट्टमन्नस्य मूत्रं विद्याद्धनं शकृत् || 61 |

Det fordøyde kymus ender opp som to av produktene nemlig Kittam (gjenværende produkt) Saram (nærende produkt). Hvor i restprodukter fra annarasa, legge det stadium av annapAka presenterer som accham (klar) anaccham (turbid) i konsistens og presentation.The klar rest av den Kitta annarasa blir videre behandlet for å bli mUtra og den uklare ett som shakrut.

Ved Vd.A.Rangaprasad Bhat
"Padmanilayam", (Ayurveda Ikke Konvensjonell Marma Chikitsa Clinic) 49/46,
Kanagaraya Malaiyappan St,
Raja Annamalaipuram,
Mandavelipakkam, Chennai- 600028.
E-post: [email protected]