Tantrayukti - arthapatti, prasanga, viparyaya, ekanta

Av professor A. Rangaprasad Bhat
Arthapatti - Disjunktiv hypotetisk syllogisme : -
En artha eller objectthough når den ikke direkte nevnt, likevel, hvis det kan antas eller utledes indirekte for å avle den kjenner til, er prosessen med å yukti som er involvert i å skaffe Jnana til objektet er kjent som Arthāpatti yukti.

यदकीर्तितमर्थादापद्यते सार्थापत्तिः. यथा- ओदनं भोक्ष्ये इत्युक्तेर्थादापन्नं भवति- नायं पिपासुर्यवागूमिति .सु.उ / 20.
yadakīrtitamarthādāpadyate sā`rthāpattiḥ | yathā- odanaṃ bhokṣye ityukte`rthādāpannaṃ bhavati- nāyaṃ pipāsuryavāgūmiti || Su.U / 20 ||

DAlhaNa: -
अर्थापत्तिमाह- यदकीर्तितमित्यादि. अकीर्तितम् अप्रतिपादितम् तदुदाहरणमाह- यथौदनमित्यादि. नायं पातुमिच्छुर्यवागूमित्यर्थ.सु.उ / 20.
arthāpattimāha- yadakīrtitamityādi | akīrtitam apratipāditam tadudāharaṇamāha- yathaudanamityādi | nāyaṃ pātumicchuryavāgūmityartha || Su.U / 20 ||

En artha eller objectthough når den ikke direkte nevnt, likevel, hvis det kan antas eller utledes indirekte for å avle den kjenner til, er prosessen med å yukti som er involvert i å skaffe Jnana til objektet er kjent som Arthāpatti yukti.
eksempel -
En person sier - "odanaṃ bhokṣye - Jeg vil nyte odanam (kokt ris)", er det indirekte undertood av seg selv si "nāyaṃ pipāsuḥ yavāgūmiti - som betyr - I don`t drikke yavāgu (ris velling)".

Den disjunktiv hypotetisk syllogisme kunnskaps dermed oppnådd gjennom arthāpatti tantra yukti.

1. viparyayaḥ - selvmotsigelse: -
   यद्यत्राभिहितं तस्य प्रातिलोम्यं विपर्ययः. यथा- कृशाल्पप्राणभीरवो दुश्चिकित्स्या इत्युक्ते विपरीतं गृह्यते दृढादयः सुचिकित्स्या इति .सु.उ / 21.
   yadyatrābhihitaṃ Tasya prātilomyaṃ viparyayaḥ | yathā- kṛśālpaprāṇabhīravo duścikitsyā ityukte viparītaṃ gṛhyate dṛḍhādayaḥ sucikitsyā iti || Su.U / 21 ||

Viparyaya yukti (motsigelse) ses å ha blitt utnyttet, - "når (synlige) ord i en erklæring (yadyatrābhihitaṃ), formidler samtidig en (skjult) sekundær-setningen med ganske en motsatt og annen betydning (prātilomyaṃ iti viparītam), sammen med den opprinnelige betydningen av primær uttalelse. (viparyayeṇa viparītameva gamyate- DalhaNA).
Eksempel -Den uttalelsen - "kṛśālpaprāṇabhīravo - avmagret, svekket deprimerte personer som er vanskelige å behandles medisinsk (duścikitsyā). Gjennom viparyaya yukti, det blir forstått at "dṛḍhādayaḥ sucikitsyā ITI - Personer med sterk fysikk, fysisk styrke og kraft etc., er lett å bli behandlet med medisiner".

1. Prasaṅgaḥ - Premiss:-

प्रकरणान्तरेण समापनं प्रसङ्गः, यद्वा प्रकरणान्तरितो योर्थोसकृदुक्तः समाप्यते स प्रसङ्गः.
यथा- पञ्चमहाभूतशरीरिसमवायः पुरुषस्तस्मिन् क्रिया सोधिष्ठानमिति वेदोत्पत्तावभिधाय, भूतचिन्तायां पुनरुक्तं- यतोभिहितं पञ्चमहाभूतशरीरिसमवायः पुरूष इति, स खल्वेष कर्मपुरुषश्चिकित्साधिकृत इति .सु.उ / 22.

prakaraṇāntareṇa samāpanaṃ prasaṅgaḥ, yadvā prakaraṇāntarito yo`rtho`sakṛduktaḥ samāpyate sa prasaṅgaḥ |
yathā- pañcamahābhūtaśarīrisamavāyaḥ puruṣastasmin kriya so`dhiṣṭhānamiti vedotpattāvabhidhāya, bhūtacintāyāṃ punaruktaṃ- yato`bhihitaṃ pañcamahābhūtaśarīrisamavāyaḥ Purusa iti, sa khalveṣa karmapuruṣaścikitsādhikṛta iti || Su.U / 22 ||

Avslutningen av forklaringen på en primær monografi (prakaraṇāntara) i ett kapittel fører til starten av seconday premiss forklart i et annet kapittel, og det byproviding konklusjonen (samāpanaṃ) for det primære monografi skyldes tilpasning av Prasaṅgaḥ yukti.

Den Prasaṅgaḥ yukti gjelder også til en situasjon hvor i ", når den samme essensen av tema er gjentatt i forskjellige ord på forskjellige steder (knyttet til samme tema).

Eksempel - Over kapittel "Vedotpatti" i Sutra-Sthana blir det forklart om en primær monografi om purusha det, - ‘Purusha er kombinasjonen ofthe pañcamahābhūta og śarīri (sjelen). Siden de fysiologiske karmas oppstå med i det purusha da han blir gjenstand for behandling (i å opprettholde de fysiologiske karmas i kroppen på ikke å bli omdannet til patologisk karmas).

Mer eller mindre samme versjon av uttalelsen blir gjentatt i "BhUtavidyA" kapittel som en sekundær monografi eller premiss, karakterisert ved at det blir angitt som "yato`bhihitaṃ pañcamahābhūtaśarīrisamavāyaḥ Purusa iti, sa khalveṣa karmapuruṣaścikitsādhikṛta iti". Og slik det blir konkludert med at Karma Purusha som er en berikes menneske, er adhikrta å gjennomgå chikitsa, når han møter noen helsemessige problemer.

Et annet eksempel:;

snehavirekādhikārayornavajvarī niṣiddhaḥ, punarjvarādhikāre taruṇajvariṇaḥ snehaśodhane niṣiddhe iti adhikaraṇe`ntaritasyarthasyāsakṛduktiḥ.
Over her den primære monografi isSnehana karma. Den sekundære forutsetning som gir en konkluderende kunnskap er jvara.In den chapte av sneha adhikAra det er å få oppgitt som "Snehana er kontra angitt i Nava jvara (akutt feber)". Det samme resultatet som premiss aka Prasaṅgaḥ får konkludere i jvara adhikAra hvor i tatement reflekterer følgende konklusjon "i Taruna jvara (akutt feber), er sneha shodhana contra angitt".

1. Ekāntaḥ - ufravikelig regel : -

यदवधारणेनोच्यते स एकान्तः. यथा- त्रिवृद्विरेचयति, मदनफलं वामयति (एव) .सु.उ / 23.
yadavadhāraṇenocyate sa ekāntaḥ | yathā- trivṛdvirecayati, madanaphalaṃ vāmayati (eva) || Su.U / 23 ||

Ekāntaḥ yukti er betegnelsen som brukes for å betegne en ting som er konstant og sikkert i alle tilfeller. Eksempel - Trivrit fører purgation og Madana phala produserer oppkast.