Tantrayukti - vyakhyana, svasanjna, nirvachana, nidarshana

Av professor A. Rangaprasad Bhat
Vyākhyānaṃ - Vektlegging : -
vyākhyānam er å forklare eller understreke detaljene i en gitt monografi. Eksempel - Purusa med tjuefem tatvās har blitt forklart i denne tantra (Sushruta Samhita). Der som bare de tjuefire tatvās utgjør denne kroppen har blitt nevnt av om Purūṣain andre Āyurvedatantrās.

तन्त्रेतिशयोपवर्णनं व्याख्यानम्. यथा- इह पञ्चविंशतिकः पुरूषो व्याख्यायते, अन्येष्वायुर्वेदतन्त्रेषु भूतादिप्रभृत्यारभ्य चिन्ता .सु.उ / 33.
tantre`tiśayopavarṇanaṃ vyākhyānam | yathā- iha pañcaviṃśatikaḥ purūṣo vyākhyāyate, anyeṣvāyurvedatantreṣu bhūtādiprabhṛtyārabhya homo || Su.U / 33 ||

vyākhyānam er å forklare eller understreke detaljene i en gitt monografi.
Eksempel - Purusa med tjuefem tatvās har blitt forklart i denne tantra (Sushruta Samhita). Der som bare de tjuefire tatvās utgjør denne kroppen har blitt nevnt av om Purūṣain andre Āyurvedatantrās. Dermed understreker spesifisitet av faget som per skole med tanke fulgt av forfatteren i forhold til en etterfulgt av forfatterne av andre schoolsis kjent som vyākhyānam

1. Svasañjñā - Forståelse av teknisk term : -

अन्यशास्त्रासामान्या स्वसञ्ज्ञा. यथा- मिथुनमिति मधुसर्पिषोर्ग्रगणं- लोकप्रसिद्धमुदाहरणं वा .सु.उ / 34.
anyaśāstrāsāmānyā svasañjñā | yathā- mithunamiti madhusarpiṣorgragaṇaṃ- lokaprasiddhamudāharaṇaṃ VA || Su.U / 34 ||

Svasañjñāyuktidenotes de spesifikke betingelser som brukes spesielt i ayurveda- (asāmānyā) og ikke ett med vanlig betydning som i andre enn ayurveda- (anyaśāstra) Sastras.

Eksempel- Betegnelsen ‘Mithuna` i andre enn ayurveda- punkter pairing- parr osv Sastras.,.
Der som i ayurveda- ordet mithuna betyr kombinasjonen av blandingen fremstilt fra honning og ghee (mithunamiti madhusarpiṣorgragaṇaṃ).

Samme gjelder tilfellet med felles betegnelse Catursneha som skal gripes i Ayurveda som Mahāsneha.

1. Nirvacanaṃ - Etymologi: -
   निश्चितं वचनं निर्वचनम् | यथा- आयुर्विद्यतेस्मिन्ननेन वा आयुर्विन्दतीत्यायुर्वेदः || Su.U / 35 ||
   niścitaṃ vacanaṃ nirvacanam | yathā- āyurvidyate`sminnanena va āyurvindatītyāyurvedaḥ || Su.U / 35 ||

निर्वचनमाह- निश्चितमित्यादि | उदाहरणमाह- यथा आयुर्विद्यतेस्मिन् इत्यादि || Su.U / 35 || nirvacanamāha- niścitamityādi | udāharaṇamāha- yathā āyurvidyate`smin ityādi || Su.U / 35 ||

Nirvacana er den etymologiske avledning av et begrep. Faget det som omhandler Ayush aka liv (Āyurvidyate) og midler til å opprettholde Ayush aka levetid (Āyurvindatī) er Āyurvedaḥ.

1. Nidarśanaṃ - Sammenlignende eksempler: -
   

दृष्टान्तव्यक्तिर्निदर्शनम्. यथा- अग्निर्वायुना सहितः कक्षे वृर्द्धि गच्छति तथा वातपित्तकफदुष्टो व्रण इति .सु.उ / 36.
dṛṣṭāntavyaktirnidarśanam | yathā- agnirvāyunā sahitaḥ kakṣe vṛrddhi gacchati Tatha vātapittakaphaduṣṭo Vrana iti || Su.U / 36 ||

Nidars`ana er betegnelsen som brukes når betydningen av et ord eller en setning blir utpreget indikert (vyaktirnidarśanam) med egnede eksempler (dṛṣṭānta).

Eksempel:- agnirvāyunā sahitaḥ kakṣe vṛrddhi gacchati (Brannen av en brennende kull inne begrenset plass som et rom vokser flamingand dekker hele rommet, når det kommer i kontakt med Vayu) - Tatha vātapittakaphaduṣṭo vrana ITI (slik tilfellet er med Vrana aka sår, som får øker i sin størrelse og dybde med i sin Sthana aka sperring når den blir beheftet med vata, pitta og kapha doshas.
Her den særegne indikasjon på ord er "agnirvāyunā sahitaḥ for vātapittakaphaduṣṭo" og "kakṣe vṛrddhi for ordene vrana iti".