Tantrayukti - niyoga, vikalpa, samucchaya, uhya

Av professor A. Rangaprasad Bhat
Niyogaḥ- Dictum eller aforisme: -
Niyoga yukti er utsagn eller aphorism dirigere et prinsipp for å bli fulgt som regel eller plikt, i en autoritativ tone.
Eksempel: - The sunn mat (Pathya) alene bør partaken (for å opprettholde ens helse).

इदमेव कर्तव्यमिति नियोगः. . यथा- पथ्यमेव भोक्तव्यमिति .सु.उ / 37 idameva kartavyamiti niyogaḥ | yathā- pathyameva bhoktavyamiti || Su.U / 37 ||
Niyoga yukti er utsagn eller aphorism dirigere et prinsipp som skal følges som en regel eller plikt, i en autoritativ tone.

Eksempel: - The sunn mat (Pathya) alene bør partaken (for å opprettholde ens helse).

1. Vikalpaḥ- Opsjons: -
   इदं वेदं वेति विकल्पः. यथा- रसौदनः सघृता यवागूर्वा .सु.उ / 3 9.
   idaṃ vedaṃ Veti vikalpaḥ | yathā- rasaudanaḥ saghṛtā yavāgūrvā || Su.U / 39 ||

Vikalpa er betegnelsen som brukes når noe sies å være det ene eller det, jeg. e., når alternativene er brukt. Foreksempel - enten kjøttsuppe eller Yavagu (velling) tilberedt med klaret smør (bør brukes i en slik, og et slikt tilfelle).

Vikalpa yukti omes å spille en rolle når noen forslag basert på "enten / eller" -prinsippet blir forfektet, som et middel for alternative muligheter.

Eksempel: - rasaudanaḥ (kjøttsuppe) saghṛtā yavāgū: (ris velling med ghee tilsatt i den), VA (eller).
Hvilket betyr, kan enten personen (sannsynligvis bli anbefales for en svekket person) delta kjøtt suppe. Eller i tilfelle hvis han er uvillig til kjøtt, i stedet kan han drikke velling lagt med ghee i det heller (med det formål å santarpanam).
Det kan bemerkes at vikalp type yukti gi alternativer ordet "VÃ" (vāśabda) vil bli sett følger uttalelsen.

1. samuccayaḥ- kombinasjon / Gruppering: -
   इदं चेदं चेति समुच्चयः. यथा- मांसवर्गे एणहरिणादयो वतित्तिरिशारङ्गश्च प्रधानानीति .सु.उ / 38.
   idaṃ CEDAM Ceti samuccayaḥ | yathā- māṃsavarge eṇahariṇādayo vatittiriśāraṅgaśca pradhānānīti || Su.U / 38 || Gruppering av sakene basert på deres felles hvor i omtale av en primær domenenavn i saken kollektivt blir ansvarlig for å oppgi de andre sekundære domenenavn gruppert under sin overskrift.
   Eksempel i mAmsa varga, refererer EnAdaya til to typer reinsdyr nemlig Ena (Antelope) harina (hjort) - den lAvAdaya viser til to typer fugler nemlig Lava (vaktel) tittira (Partridge fugl).
2. ūhyam- Utledet / hva er forstått : -
   यदनिर्दिष्टं बुद्धयावगम्यते तदूह्यम्. यथा- अभिहितमन्नपानविधौ चतुर्विधं चान्नमुपदिश्यते- भक्ष्यं भोज्यं लेह्यं पेयमिति, एवं चतुर्विधे वक्तव्ये द्विविधमभिहितम्- इदमत्रोह्यम्- अन्नपाने विशिष्टयोर्द्वयोर्ग्रहणे कृते चतुर्णामपि ग्रहणं भवतीति- चतुर्विधश्चाहारः प्रविरलः, प्रायेण द्विविध एव- अतो द्वित्वं प्रसिद्धमिति. किञ्चान्यत्- अन्नेन भक्ष्यमवरुद्धं, घनसाधर्म्यात्- पेयेन लेह्यं, द्रवसाधर्म्यात् .सु.उ / 40.
   दल्हन: - साम्प्रतमूह्याख्यां तन्त्रयुक्तिमाह- यदित्यादि. अनिर्दिष्टमिति साक्षादित्यर्थः. उदाहरणमाह- यथामिहितमित्यादि. कथमत्रोह्यं भवतीति कथनायाह- भक्ष्यं भोज्यं लेह्यं पेयमिति चतुर्धा वक्तव्ये द्विविधममिहितमत्रोह्यं भवति चातुर्विध्यमत्रोह्यं भवतीत्यर्थः. बुद्धिगम्यमूह्यं प्राक् प्रतिपादितं तत् कीदृश्या बुद्ध्या गम्यत इत्याह- अन्नपाने इत्यादि. अन्नपानयोर्विशिष्टयोरभ्यवहार्ययोर्ग्रहणे चतुर्णामभ्यवहार्यविशेषाणां भक्ष्यभोज्यलेह्यपेयानां ग्रहणं भवतीति. चातुर्विध्यमेव किमिति नोक्तमित्याशङ्कयाह- चतुर्विध इत्यादि. प्रविरल इति प्रकर्षेण विरलः क्वचित्कथञ्चिद्भावात्. प्रकारान्तरेणापि चतुर्विधत्वमाह- किञ्चान्यदित्यादि. अन्न केचित्पूर्वपक्षं कुर्वन्ति वाक्यार्थस्यास्पष्टाविद्यमानस्य योजनादूह्यं न तन्त्रयुक्तिरिति, लीनस्यानिर्दिष्टस्य चार्थस्य वाक्यादेवोहनेनोभयरूपस्य योजनादूह्यं तन्त्रयुक्तेरेव.सु.उ / 40.

   yadanirdiṣṭaṃ buddhayā`vagamyate tadūhyam | yathā- abhihitamannapānavidhau caturvidhaṃ cānnamupadiśyate- bhakṣyaṃ bhojyaṃ lehyaṃ peyamiti, EVAM caturvidhe vaktavye dvividhamabhihitam- idamatrohyam- annapāne viśiṣṭayordvayorgrahaṇe kṛte caturṇāmapi grahaṇaṃ bhavatīti- caturvidhaścāhāraḥ praviralaḥ, prāyeṇa dvividha EVA-ato dvitvaṃ prasiddhamiti | kiñcānyat- annena bhakṣyamavaruddhaṃ, ghanasādharmyāt- peyena lehyaṃ, dravasādharmyāt || Su.U / 40 ||

DalhaNa: - sāmpratamūhyākhyāṃ tantrayuktimāha- yadityādi | anirdiṣṭamiti sākṣādityarthaḥ | udāharaṇamāha- yathā`mihitamityādi | kathamatrohyaṃ bhavatīti kathanāyāha- bhakṣyaṃ bhojyaṃ lehyaṃ peyamiti caturdhā vaktavye dvividhamamihitamatrohyaṃ bhavati cāturvidhyamatrohyaṃ bhavatītyarthaḥ | buddhigamyamūhyaṃ Prak pratipāditaṃ tat kīdṛśyā buddhyā gamyata ityāha- annapāne ityādi | annapānayorviśiṣṭayorabhyavahāryayorgrahaṇecaturṇāmabhyavahāryaviśeṣāṇāṃ bhakṣyabhojyalehyapeyānāṃ grahaṇaṃ bhavatīti | cāturvidhyameva kimiti noktamityāśaṅkayāha- caturvidha ityādi | pravirala iti prakarṣeṇa viralaḥ kvacitkathañcidbhāvāt | prakārāntareṇāpi caturvidhatvamāha- kiñcānyadityādi | anna kecitpūrvapakṣaṃ kurvanti vākyārthasyāspaṣṭāvidyamānasya yojanādūhyaṃ na tantrayuktiriti, līnasyānirdiṣṭasya cārthasya vākyādevohanenobhayarūpasya yojanādūhyaṃ tantrayuktereva || Su.U / 40 ||

Uhya er betegnelsen som brukes når noe mer kan utledes av en intelligent mann, men ikke definitivt brukt. For eksempel-det har blitt sagt i kapitlet om Anna-pana-Vidhi (kapittel XLVI, Sutra- Sthana) at Anna (mat) er av fire typer, nemlig.,. Bhakshaja (tyggbar) eller fast føde som må bitt med tennene før spising, (2) Bhojya (spiselige) eller fast føde riktig i. e., som har ikke til å bli bitt sammen med tennene, (3) lehya (lickable) eller den halvflytende mat som skal slikket som et avføringsmiddel, og (4) Peya (drikkevann) eller den flytende matvare riktig som har å være beruset - men av disse fire typer, har to typer bare (dvs. Anna og Paniya) vært nevnt (i navngi kapittel). Her er det (sa at de to andre typer) blir forstått. For, når bare to er nevnt med hensyn til mat og drikke, er inkluderingen av alle de fire deri lett forstått.

Og hvorfor? Fordi uttrykket `Bhakshya` er inkludert i betegnelsen `Anna`-begge er av samme type, nemlig fast mat -. Og begrepet `Lehya` er inkludert i begrepet` Peya`-begge er av samme type, nemlig væske. Og artikler av mat, men de er egentlig av fire slag, vanligvis omtalt i felles språk som er av to typer bare {nemlig faste og flytende).